Magnes Hjørne

Det er krise i Europa, men vi har da vårt å stri med her hjemme også.

Selvfølgelig skal vi engste oss over den økonomiske krisen i EU, men mer prekært er det at vi ikke får tak i smør. Horder av fortvilte forbrukere støvsuger forretningene, svartebørshandelen florerer og i Danmark har de i all sin medfølelse med broderfolket startet innsamlingsaksjon. Det er det nærmeste vi kommer krise i disse førjulstider.  

I beste sendetid debatteres den nasjonale tragedie og spørsmål reises om Tines’ rolle som markedsregulator. Og slik går nå dagene, mens i det store utland rister man på hodet og lurer på om Norge er en nasjon eller en diagnose. 

Agurknytt er altså byttet ut med smør-nytt. 

Ellers kan vi lese i avisene at desembermåned blir den minst voldelige Sentrum Politistasjon har registrert på mange år. Ganske så utrolig, for adventstiden er jo høysesong for voldsentusiaster in spe. For når nettene blir kalde og kulda setter inn, da rykker det i dansefoten til tusenvis av overarbeidede og understimulerte funksjonærer. Det er julebordsesong og i samlet flokk hjemsøker kontoristene restauranter og selskapslokaler. Julebordsesongen er det endelige bevis på at julens egentlige innhold ligger i glasset.  

Hovmestere og servitører toer sine hender og håper på det beste. De vet at det er nå overskuddet skal gjøres. De vet også at det er store sjanser for at januarmåned må settes av til samtaleterapi og sedative midler. Et middels norsk julebord er som en blanding av fesjå, leikarring og noe fra Dantes Inferno. Øl og akevitter går ned på høykant, økonomisjefen har tredd seg inn på lutefisken, ribbefettet spruter, det vugger og disser, for nå skal det faen meg jules. Personalsjefen har klistret seg på hun unge, søte i markedsavdelingen og på dansegulvet pustes og peses det så en vet ikke om det er et kollektivt klimaks eller hjerteinfarkt som nærmer seg.  

Men kvelden har mer å by på, for nå skal det diskuteres strategier, budsjetter og tiltak. Nå skal noen ta en alvorsprat med sjefen og nå skal noen si opp, og snart skal IT-sjefen borre ansiktet ned i første, dype utringning mens han hulker frem at kona ikke lenger forstår ham. Og ennå er ikke kvelden over, og jentene tenker det er mulig at gentlemen fortrekker blondiner, men det er fremdeles sånn at de fleste blondiner foretrekker gentlemen.  

Om lidt så jukkes kvelden inn med en langdryg ballade fra orkesteret, men ennå er det ikke over, for nå er det nachspiel, for faen. Og så setter selskapet av sted, som en overlastet synkeferdig skute som har slitt seg fra havnen bærer det rautende og ulende av sted igjen. 

Dette er julens egentlige mirakel, at det stort sett går bra, og at det fleste kommer uskadd hjem igjen. Det er en tid for alt, og nå er det tid å våkne opp å komme seg på jobben. Har vi lært noe? Har vi blitt noe klokere? Eller skal vi konkludere som Johan Herman Wessel: att smørrebrød er ikke mat, og kjærlighet er ikke hat, det er for tiden hva jeg vet om smørrebrød og kjærlighet.

Magne Johannessen


 

HRM Group AS
Fornebuveien 1A
Postboks 405, 1327 LYSAKER

E-post:post@hrmgroup.no