Magnes Frimodige Hjørne - Vårens vakreste eventyr

Skjønnheten kommer ikke innefra. Den kommer fra Oslo vest.

Kom mai du skjønne milde, men aller først et lite bio-sosiokulturelt mellomspill. Her i forrige uke kunne biologiprofessorene Dag Hessen og Bjørn Grinde i et intervju i Dagsavisen meddele at mennesker på vestkanten i Oslo blir stadig penere enn dem som bor på østkanten. Saken er at vakre kvinner søker rike og mektige menn for å sikre seg og avkommet, og rike og mektige menn har en tendens til å bosette seg vest i byen. I tillegg hevder Hessen at menn på vestkanten er penere, fordi de er mer opptatt av utseende, helse, kosthold og de trener mer. Like og rike barn leker altså best.

 – Det er en farlig teori å fremføre, fordi den fort kan bli selvbekreftende, men det er nå slik evolusjonen fungerer, sier Dag Hessen til Dagsavisen. Nå får vi legge til at det gikk ikke lang tid før Hessen var på lufta og mente seg grovt misforstått, noe redaksjonen i Dagsavisen hevder at han ikke har noen grunn til å mene. Slike friske utsagn vekker selvsagt oppmerksomhet og den allestedsnærværende professor i sosialmedisin Per Fugelli svarte med at teorien er både dum og frekk, og reduserer mennesker til dyr.

 Ingenting er som litt proffessoral krangel.

 Selv er jeg døpt i Vålerenga kirke og oppvokst på østkanten. Det måtte jo gå galt. Vi halvdefekte piratkopier kommer til kort i dette avlsprogrammet. Dårlige gener og en oppvekst i drabantbyene kommer til å forfølge meg så lenge jeg lever, som etter alt å dømme ikke blir så lenge. Noe omskrevet; du kan som kjent ta mannen ut av slummen, men du kan ikke ta slummen ut av mannen. Det hjelper altså ikke at HRM Group har kontorer på Lysaker.

 Det er selvsagt fristende å avfeie alt dette som professoralt tullball, eller er det et guffent biologisk tankegods fra historiens mørkeloft? Men, om vi liker det eller ikke, så er det forskjell på folk. Levekårsundersøkelser i all sin stabile deprimerende nådeløshet viser at innbyggere vest i byen tjener mer, har bedre helse og lever lenger. Hva som er skjønnhet, handler også om smak, og det er nå sånn at det er de ressurssterke i samfunnet, altså de med kulturell og økonomisk kapital, som har definisjonsmakten, i hvert fall hvis vi skal tro den franske sosiologen Pierre Bourdieu, og det gjør vi.

 Som markedsmenneske verdsetter også jeg skjønnheten. All forskning viser at vi tillegger vakre mennesker en rekke egenskaper de nødvendigvis ikke har; vennlighet, klokskap, dyktighet osv. Dette handler om stereotypier, det som kalles haloeffekter og heuristisk tenkning, en type tenkning der vi reduserer og forenkler stimuli. Med andre ord, skjønnhet selger, og når vi først er i det lite politiske korrekte hjørne kan vi gjerne sitere Dolly Parton: Du vil bli overrasket hvis du visste hvor mye det koster å se så billig ut.

 Så, vi vrakgods fra østkanten har det meste i mot oss, selv den mest intuitive persepsjonen setter i oss i bås med karakterer fra en fortelling av Charles Dickens. Vi vil til evig og alltid være depraverte unnasluntrere med dårlig rygg og dårlig sædkvalitet. Uansett, våren er her, og oddsene til tross vandrer jeg videre med freidig mot og håper på bedre tider. Som jeg pleier å skrive til Oslo Likningskontor; jeg har oppgitt alt, utenom håpet.

Magne Johannessen

   


 

HRM Group AS
Fornebuveien 1A
Postboks 405, 1327 LYSAKER

E-post:post@hrmgroup.no