PÅSKEOPPKJØRING

Værsyk - jeg?

Jeg har aldri sett på meg selv som spesielt værsyk. Jeg var i Kirkenes i militærtjenesten og fenomenet brakkesyke hjemsøkte oss fra tid til annen; hjemlengsel, savnet etter kjæresten, på rutiner og kjedsommelighet, gjorde oss slappe og giddeløse. Men da mørketiden kom, og vinterdepresjonen konvergerte med brakkesyken, da kom noen av mine medsoldater i en tilstand jeg kan bare beskrive som katatoni.  Russerne kunne invadert Kirkenes uten at et øyelokk hadde vært hevet.

Som sagt, fravær av lys og mørke dager har aldri plaget meg, men denne vinteren synes jeg har vært som et finsk fjernsynsteater fra syttitallet. Det ble aldri ferdig. Venner og kolleger har subbet rundt med krum nakke og vært like kranglevorne som ledelsen i Senterpartiet.

Men plutselig brøt solen frem og denne gjengen av fremtidige potensielle seriemordere rettet ryggen og begynte å prate i hele setninger igjen.  Det er håp i hengende snøre og skyer som letter. Uansett, en skal kanskje være forsiktig med å spøke om været. Noen er skikkelig plaget, og i verste fall utvikle det som på engelsk kalle Seasonal Affective Disorder eller SAD. På norsk sier en Sesongbetinget Affektiv Lidelse.  Men tro ikke at SAD bare inntreffer i mørketida. Nei da, det kan inntreffe også om våren og blir da betegnet som spring exacerbation, vårfeber eller vårasteni. Personlig har jeg alltid synes våren har vært noe masete og kjasete. Det er noe med denne barske lukten av bråtebrann som André Bjerke skriver, dette stikkende lyset og all denne oppstemtheten.  Det ser ut som alle rundt deg går på lykkepiller og med en mine som minner om tidlig sædavgang. Det er en smule urovekkende.  Ekstra problematisk er det at våren er tilnærmet fredet i Norge.  Vi hangler oss gjennom vinteren og tilværelsen og når våren kommer skal vi springe kollektivt ut i full blomstring.  Det gjelder å lovprise våren, alt annet er utenkelig. Nei, det verre enn det. Uttrykket du en smule mishag om de vårlige eksesser, er du automatisk ond, forstyrret, eller begge deler.  Du kunne like godt sagt du vurderer en karriere som satanist og kirkebrenner.

Men påsken står for døren og til helgen setter vi av sted. Mye kan sies om påskeutfarten, men det viktigste vi kan si er at vi egentlig burde være hjemme.   Påskeutfarten handler om utforkjøringer, påkjøringer, død og ulykker.  Det er en kollektiv psykose. Fredelige funksjonærer tror plutselig de er Formel-1 kjørere. Hvis du ikke har omkommet før du når Steinsletta, er det fordi du sitter i kø.  

Blir du derimot hjemme, kan du kose deg over hvor stille og rolig det er. Alle er jo på hytta. 

De er ikke det. Det er mer sannsynlig at de er hjemme akkurat som deg.   Noen tror at det er bare trygdede, raringer og landssvikere som ikke drar på fjellet i påsken, men sånn er det ikke. I følge statistikken er tre fjerdedeler hjemme.  De som er hjemme sukker henført over hvor stille og rolig alt er. Jeg har sagt det, men for å sitere André Gide: Alt er sagt før, men siden ingen lytter, må alt sies på nytt, hele tiden: Det er det store norske selvbedrageriet, en konstruksjon av kvikklunsj, skimerker og matpakker. Vi bor i byene, men egentlig burde vi være på fjellet eller i de dype skoger, fordi vi egentlig er vikinger, erobrere, fangstfolk og jegere.

Ikke rart vi kjører av veien. Vi er jo helt ute på viddene.

av Magne Johannessen


 

HRM Group AS
Fornebuveien 1A
Postboks 405, 1327 LYSAKER

E-post:post@hrmgroup.no