Livets mysterier

Det er så mye jeg ikke skjønner.

En blir ikke nødvendigvis klokere med årene.  Mest sannsynlig blir en bare eldre.  Det er mysterier jeg aldri klarer å løse.  Jeg har for eksempel aldri skjønt fasinasjonen for fotball, noe jeg beklager siden det er så mye av det.  I disse nylig VM-dager har det nærmest vært umulig å slippe unna.

Den eneste måten å slippe unna på var å late som fotball-VM ikke eksisterte. Dette kan minne om strutsen som stikker hodet i sanden, men strategien er basert på det som kalles amerikansk pragmatisme.  En av tesene her er at pragmatismen ikke snakker om en objektiv virkelighet fordi objektet (les fotball- VM) kun eksisterer slik det kommer til subjektiv og dernest intersubjektiv erkjennelse. Kommer det ikke til erkjennelse, så eksisterer det ikke.

Så, ved det minste tilløp til fotballpratet begynte jeg å se tomt ut i luften eller bare gå min vei.  Jeg vet selvsagt at dette er en risikabel fremgangsmåte.  Det kan minne om en akutt psykose, og før du vet ordet av det er du lagt inn til observasjon.

Det er nærmest noe naturstridig ikke å være interessert i fotball. Menn skal være interessert i fotball. Er du ikke, blir du sett på som noe rart, en som er tilbøyelig til bli vegetarianer, kjøpe fotformsko eller vikle seg inn i lakener og spille trommer på Karl Johan.  Det er like før venner og kolleger spleiser på terapeut til deg.

Eller det verste, du blir sett på som en snobb. Min totale likegyldighet til fotball har ikke noe med snobberi å gjøre.  Jeg er like interessert i fotball som jeg er i fluefiske, hammond-orgler eller håndsøm-tradisjoner i Vestre Slidre. 

Jeg er rett og slett ikke interessert. Om landslaget hadde begynt med badminton eller curling, hadde det ikke affisert meg.

Min relasjonen til fotballen er basert på en gjensidig forståelse, jeg holder meg unna fotballen og fotballen holder seg unna meg. Den eneste som forrykker balansen er når det spilles cupfinale i Oslo. Jeg får aldri med meg datoen og blir like overrumplet hver gang når byen oversvømmes av rautende tullinger med begrenset ordforråd.  Da er det bare en ting å gjøre; komme seg hjem.

Det er ikke bare fotballen jeg ikke skjønner. Jeg skjønner meg heller ikke på Audun Lysbakken, at noen har klart å komme gjennom alle bind av Marcel Prousts "På sporet av den tapte tid" eller hvorfor noen tror på mail-henvendelser fra obskure banksjefer som opplyser at du er enearving til formuen til en slektning du ikke ante at du hadde. 

Det er mye jeg ikke skjønner. Livet holder mye hemmelig for meg. Som James Joyce skriver: Sommerkvelden hadde begynt å svøpe verden inn i sitt hemmelighetsfulle favntak.

Ha en opplyst sommer!

Magne Johannessen


 

HRM Group AS
Fornebuveien 1A
Postboks 405, 1327 LYSAKER

E-post:post@hrmgroup.no